Titusener av arbeidstakere jobber deltid, men ønsker seg heltid. Flertallet av dem er kvinner. Noen velger en lavere stillingsprosent - fordi det passer dem best, eller fordi de ikke orker å jobbe en full stilling. Hvilke konsekvenser får deltidsarbeid for deg? Fagforbundet krever lovfestet rett til heltid.
Alle skal ha rett til hel stilling og fast ansettelse. Derfor arbeider Fagforbundet for å lovfeste retten til heltid.
Det kan være mange grunner til å redusere arbeidstida. Kanskje har du småbarn, eller tar deg av gamle foreldre? Det er ikke alltid lett å få hverdagen til å gå opp. Men det er også mange som ønsker seg heltid uten å få det. Felles for alle deltidsarbeidende er at det er viktig å kjenne rettighetene sine og hvilke regler som gjelder i arbeidslivet.
Fagforbundet har lenge arbeidet for at ansettelser skal skje i hele stillinger og at deltidsansettelser skal være et unntak fra denne hovedregelen.
I 2022 kunne vi feire et langt steg i riktig retning da Stortinget vedtok at arbeidstaker som hovedregel skal ansettes i heltidsstilling, og at behovet for deltid må dokumenteres skriftlig av arbeidsgiver. (AML, § 14-1 b)
Samtidig fikk deltidsansatte fortrinnsrett til utvidet stilling framfor at at arbeidsgiver foretar ny ansettelse. (AML, § 14-3)
Si nei til ufrivillig deltid
Fagforbundet har lenge kjempet for at de som jobber ufrivillig deltid skal få den stillingsprosenten de ønsker seg. I 2014 kom endringen i arbeidsmiljøloven som gir deltidsansatte rett til en stillingsprosent tilsvarende det de faktisk har arbeidet de siste 12 månedene.
Det følger mange fordeler med hele stillinger for deg som ansatt. De viktigste argumentene for en hel stilling er:
Høyere lønn
Bedre pensjon
Forutsigbar hverdag
Slipper å jakte vakter
Tilgang til boliglån
Mange av Fagforbundets medlemmer jobber deltid. Flest deltidsstillinger finner vi i kommunesektoren. Dette gjelder særlig innen helse og omsorg, renhold og for ansatte i skole og skolefritidsordninger, og det gjelder først og fremst kvinner. I helse- og omsorgssektoren har kun en av tre som jobber turnus hel stilling.
Fagforbundet mener at politisk vilje og mer kunnskap om de positive effektene av heltid må til. Hele stillinger gir kvalitet og kompetanse. Det bidrar til likelønn. Kommunene må derfor lyse ut hele stillinger. Fagforbundet har kartlagt utlysningspraksisen for stillinger som helsefagarbeider. Bare 16 prosent av disse lyses ut som heltidsstillinger.
Det er viktig at nyutdanna får mulighet til å starte sin jobbkarriere i en heltidsstilling. Kommuner som har lykkes med å redusere deltidsbruken, har prioritert å skape en heltidskultur fordi de ser at det fungerer. En kartlegging av deltidsbruken og de ansattes ønsker er nødvendig, og må gjennomføres for flere av Fagforbundets yrkesgrupper. De ansattes stillingsbrøker må økes før det lyses ut nye stillinger.
Mange deltidsansatte kan kreve å få større stilling etter arbeidsmiljølovens paragraf 14-4 a:
Finn ut hvor mye du jevnlig har jobbet ekstra ut over din faste stilling. Regn ut den gjennomsnittlige stillingsprosenten du har hatt det siste året.
Din tillitsvalgte kan også hjelpe deg med å beregne stillingen du har krav på. Er du medlem i Fagforbundet og usikker på hvem som er din tillitsvalgte, kan du logge deg inn på dine sider for å finne det ut.
Du må fremme skriftlig krav for arbeidsgiver og henvise til arbeidsmiljølovens paragraf 14-4a. Hvis arbeidsgiver ikke er enig, kan det forberedes sak for tvisteløsningsnemnda.
Du kan også få kreve større stilling etter arbeidsmiljølovens paragraf 14-3 om fortrinnsrett for deltidsansatte.
Fast stilling er første skritt?
Fagforbundet mener alle bør ha rett til hele og faste stillinger. Det handler om et trygt og god arbeidsliv som gir grunnlag for en forutsigbar og trygg hverdag. Fast stilling er dessuten helt nødvendig for å få huslån og kunne planlegge framtida.
Hovedregelen i arbeidsmiljøloven (§ 14-9, første ledd) er fast ansettelse. Man kan likevel midlertidig ansettes under noen forutsetninger, som for eksempel at du er vikar for noen andre.
Likevel er det sånn at hvis du har vært ansatt en viss tid regnes arbeidet som fast og du har rett på fast ansettelse.
Dette gjelder hvis du har vært ansatt i mer en fire år i en jobb av midlertidig karakter (§ 14-9, andre ledd, a), eller hvis du har vært ansatt i mer enn 3 år som vikar for en annen, eller gått på årskontrakter (§ 14-9, andre ledd, b og f).
Ny lov - fortsatt liten endring
Fra 2014 har vi fått Arbeidsmiljøloven § 14-4 a. som gir deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden.
Likevel ser vi liten endring på statistikken på makronivå. Utlysningspraksisen må endres. Av alle stillingene som ble utlyst for helsefagarbeidere siste året var kun 16 prosent heltid, mens 18 prosent av stillingene var under 20 prosent.
Deltidsstillinger brukes ofte til å fylle opp hull i
turnusen. Det er arbeidsgivers rett å tildele deg vakter der
det trengs.
Hvis du er i arbeid, har du normalt rett til å bruke
omsorgsdager når du må være borte fra arbeidet
når barnet ditt er sykt eller den som passer barnet er
syk.
Arbeidsmiljøloven inneholder ikke bestemmelser som gir
arbeidstakerne rett til fri fra jobben når det gjelder barns
første skoledag eller tilvenning til barnehage.
Retten til permisjon, etter arbeidsmiljøloven, er knyttet
til svangerskaps- og fødselspermisjon, barns sykdom, omsorg
for og pleie av nærstående, utdanningspermisjon med mer
(aml kapittel 12).
Men disse bestemmelsene omfatter ikke rett til kortvarig fri ved
oppstart i skole eller barnehage.
Velferdspermisjoner – lokale regler og avtaler
Statsansatte og ansatte i kommunene hadde tidligere spesifiserte
bestemmelser om rett til korte velferdspermisjoner i
hovedtariffavtalene. Her inngikk også rett til
lønnet fri fra arbeidet ved skolestart med mer.
I dag inneholder Hovedtariffavtalen
i staten en bestemmelse om velferdspermisjoner, der det heter
at når viktige velferds- og omsorgsgrunner foreligger, kan
arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i
inntil 12 arbeidsdager (HTA i staten, 2014-2016, § 22). Blant
andre sentrale avtaler med tilsvarende bestemmelser er Hovedtariffavtalen
i kommunene (HTA KS, § 14.1).
Etter forenkling av avtaleverket i 1990-årene er det
nå vanlig at regelverket for å innvilge korte
velferdspermisjoner utformes og håndheves lokalt, i
virksomheter og kommuner. Her har man i stor grad videreført
de tidligere bestemmelsene i de sentrale avtalene. Dette er grunnen
til at lokale regelverk og retningslinjer som oftest gir
arbeidstakere rett til én dag fri ved barnets første
skoledag, og tre dager fri ved tilvenning til barnehage.
Det kommer an på om du har en tariffavtale der du jobber
og hva den tariffavtalen sier.
Når det gjelder arbeidstakere i stat og kommune har
de i forbindelse med eksamen rett til en eksamens- eller en
lesedag
pr. to studiepoeng.
Lesedagen(e) skal benyttes i umiddelbar tilknytning til eksamen.
Arbeidstaker og arbeidsgiver må på forhånd avtale
når dagene skal benyttes.
Deltidstilsatt arbeidstaker med fast ukentlig arbeidstid
(eventuelt gjennomsnittsberegning) kommer inn under avtalen
på samme måte som arbeidstakere i heltidsstilling.
Mange arbeidsgiversammenslutninger og private bedrifter har
også lignende ordninger i sine tariffavtaler.
I utgangspunktet er arbeidsgiver og arbeidstaker
bundet av den arbeidsordningen som partene er blitt enige om
på forhånd. Det vil si at verken arbeidstaker eller
arbeidsgiver ensidig kan flytte en deltidsarbeiders arbeidsdag fra
en dag til en annen, hvis bevegelige helligdager faller på
vedkommendes faste arbeidsdager. Hvis det skal kunne skje, må
det være grunnlag for denne tolkningen i arbeidsavtalen eller
lignende.
Hellig- og høytidsdager som kommer på
ulike tidspunkter fra år til år og/eller som noen
år faller på hverdager og andre ganger på
søndag, kalles bevegelige helligdager. I Norge er disse
dagene bevegelige helligdager: 1. nyttårsdag, 1. og 2.
juledag, helligdagene i påsken og pinsen, Kristi
himmelfartsdag, 1. mai og 17. mai.
Det er kun to av disse dagene, 1. og 17. mai, hvor
det er lovregulert at du har krav på lønn hvis
bedriften/virksomheten holder stengt. En har krav på
lønn på disse dagene hvis det hadde vært vanlige
arbeidsdager for den enkelte, dersom bedriften ikke hadde holdt
stengt. I lov om 1. og 17. mai som
høgtidsdager er det bestemmelser om dette.
I de aller fleste tariffavtaler er det
bestemmelser om lønn på alle bevegelige helligdager,
som for eksempel jul og påske.
Tariffavtalene har også egne regler om
ekstra betaling for arbeid på bevegelige helligdager.
Etter én måneds
ansettelse har du krav på sykepenger med legeerklæring.
Etter to måneder har du rett til å ta tre dagers
egenmelding.
Hvis du jobber mer enn ni timer
på en vakt eller 40 timer på en uke, har du krav
på minst 40 prosent tillegg.
Du har krav på ferie i
minst fire uker og én dag, inkludert tre uker sammenhengende
på sommeren. Antall feriedager med lønn er avhengig av
hvor stor stillingsprosent du har